blog details

50 spørsmål og svar om Ju Jitsu. Utgitt av Ju Jitsu Norge 2012

1. Hva betyr Ju jitsu?

Ju jitsu skrives på forskjellige måter. Ordet Ju forstås som myk, føyelig, ettergiven – noe som tilpasser seg. Jitsu betyr kunst, teknikk eller metode. Disse Japanske artene var en del av de totale krigskunstene (bujutsu eller bugei) til elitekrigerne, bushi. Samurai (kommer av ordet sameru, som betyr ‘å tjene’) var et nivå av denne krigerkasten. Ju jitsu – som også kan skrives jujutsu, eller jiujitsu – var kjent som yawara i eldre tider (yawara skrives med samme skrifttegn som ju), og arten var vanligvis nært knyttet opp mot mindre våpen, som kniv, stokk og tau. Ju jitsu var således et supplement til våpenteknikker, eller en erstatning ved ubevæpnet kamp. Det er ikke enkelt å bestemme opprinnelsen til yawara/ Ju jitsu hverken i forhold til tid eller sted. Det er nokså klart at kildene strekker seg tusen år eller mer tilbake i tid, og har påvirkninger både fra Kina, og fra eldgamle, japanske arter – som sumai. I denne artikkelen velger vi i fortsettelsen å skrive Ju jitsu.

2. Hva kan vi si generelt om Ju jitsu?

Ju jitsu er ikke et enhetlig eller standardisert system, men finnes i mange varianter og stiler. Noen av de autentiske Ju jitsu-systemene er fortsatt bevart i Japan. Det eksisterer flere kategorier av Ju jitsu, og helt enkelt kan vi si at Ju jitsu har utviklet seg periodevis slik:

• Klassisk yawara (Ju jitsu før 1600-tallet)
• Klassisk Ju jitsu (Ju jitsu fra 1600-tallet til 1800-tallet)
• Moderne Ju jitsu utviklet i Japan
• Moderne Ju jitsu utviklet utenfor Japan, slik som for eksempel systemet Ju jitsu Norge og BJJ.

Ju jitsu praktiseres i dag mest som ulike selvforsvarssystemer rundt om i verden, utviklet utenfor Japan. Systemene inneholder ofte et mangfold av forsvarsteknikker, med kombinasjoner av slag, spark, grep, kast og kontroll teknikker. Det er også utviklet systemer/regler for utøvelse av Ju jitsu som konkurranseidrett. Ju jitsu trening gir utøverne et stort repertoar av selvforsvar- og kampteknikker. Innledningsvis læres det ut blant annet riktige fallteknikk. Videre læres det ut frigjøringer, blokkeringer, unnvikelser, slag/spark, holde/låsegrep, nedlegginger/kast osv, etter et progressivt pensum. Avtalte selvforsvarsteknikker øves med partner, og omfatter metoder både for kamp på avstand, og ved kroppskontakt. Treningen kan være svært allsidig. Den kan inneholde et stort mangfold av teknikker, og kombinasjoner av disse teknikkene.

3. Hvordan ble Ju jitsu utviklet i Japan?

Ju jitsu og de andre stridskunstene ble trent innenfor ulike såkalte ryu. En ryu kan forstås som en skole, tradisjon eller familie. Det var skoler som kun trente en eller få arter, mens andre skoler igjen kunne ha en rekke arter på programmet. Hver skole hadde sine spesialiteter, og hadde ofte i tidlige tider særskilte navn på sin Ju jitsu, som yawarariki, kogusoku, tai jutsu, kempo eller liknende. Det er vanlig å tro at alle ryu var lukket for andre enn krigerkasten. Imidlertid fantes det flere skoler som også var åpne for andre lag av folket. Ju jitsu som samlebegrep for alle disse artene oppsto på 1600-tallet, i en sterk pro-kinesisk tid. Dette var begynnelsen på det som er kjent som Tokugawaperioden, og hvor samfunnet ble påvirket bla. av ny-confusianismen fra Kina. Som et resultat av disse ytre og indre samfunnspå- virkningene begynte Ju jitsu gradvis å endre form og retning i enkelte skoler. Det estetiske ble tillagt større verdi. De funksjonelle kampmetodene for krigere ble tillagt mindre verdi. Man kan si at form og stil ble viktigere enn funksjon og effektivitet i strid. I løpet av denne perioden endret det japanske samfunnet retning fra indre stridigheter og borgerkriger til et stabilt, kontrollert og ikke minst lukket samfunn med en shogun (krigsherre) som den virkelige makthaveren. Keiseren var kun et maktsymbol og en samlende kraft.

4. Hvordan kom Ju jitsu til Europa?

I 1853 ble Japan åpnet ved hjelp av amerikansk våpenmakt, og den pro-vestlige Meiji keiseren ble innsatt. En god del av de gamle stridskunstene ble forbudt, eller dømt som barbariske og gammelmodige. Noen mestere reiste til utlandet, samtidig som enkelte tjenestemenn fikk muligheten til å trene artene i Japan. Ju jitsu ble demonstrert i USA i 1876 ved den internasjonale utstillingen i Philadelphia. Arten ble spredd til USA via Hawaii. Ju jitsu ble introdusert i England i 1892, og i Frankrike straks etter.

5. Hvem innførte Ju jitsu til Norge?

Arten var den første kampkunsten som ble innført til Norge tidlig på 1900- tallet. Det var politimannen Haakon Schønning som innførte arten til det som den gang het statens Politiskole (1929). Erfaring i kunsten hentet han bl.a fra “Shanghai Municipal Police” under W.E. Fairburn. Han trente også i Japan rundt 1930. Fairburn hadde trent shinnoshindo ryu Ju jitsu i England og Japan. Han startet senere sitt eget system som han kalte “defendu”.

6. Hvordan var utviklingen av Norsk Ju jitsu etter Schønning?

Den neste nøkkelpersonen som bør nevnes i norsk Ju jitsu er idretts- og motstandsmannen Sam Melberg. Han trente Ju jitsu/militær nærstrid i Tyskland, og hadde etter sigende også trent i Norge med en japaner. Melberg starter med Ju jitsu før andre verdenskrig. I 1940 underviser han arten i Halden. Han ble med i motstandsbevegelsen Milorg, og hadde i perioder ansvaret for opplæringen av grenselosene. Læreboken “jiu-Jitsu, knep og parader til selvforsvar” ble utgitt i 1942. Denne var opprinnelig ment for Melbergs egne elever. I 1943 ble han arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Etter krigen startet han sitt eget institutt og hadde derved en kommersiell skole lenge før dagens liknende skoler dukker opp. Instituttet flyttet etter hvert til Bislett Bad, og det er i dette miljøet vi ser de første Judo- og Karate pionerene i Norge. Henrik Lundh begynner med Judo på Bislett Bad i 1952. I 1960 startet han opp Norges første Judoklubb; Norsk Judo og Jiu-Jitsuklubb. Tidlig på 60-tallet begynte enkelte med Karate på samme sted, deriblant engelskmannen John Groves som har vært aktiv i norsk budo i en årrekke. I 1964 startet Groves, Alfred Liahagen, Gabor Ogyai og Terrence Westall landets første Karateklubb, Norsk Karate Klubb.

7. Hvilke “røtter” har dagens Ju jitsu?

Den moderne, norske Ju jitsu perioden starter ved at Nils Erik Løvstad fra Kragerø begynte å trene hos Kurt Durewall i Gøteborg i 1975. Durewall er på mange måter regnet som en pioner innen moderne Skandinavisk Ju jitsu, og står bak begrepet “mjuk teknik”. Det er i dag mange erfarne instruktører i Skandinavia som har sine røtter fra Durewall. Løvstad startet opp sin første klubb i Norge i 1976, og la derved grunnlaget for norsk Ju jitsu slik vi kjenner den. Løvstad introduserte blant annet begrepet “mykt selvforsvar”. Han dannet noe senere Norges Jiujitsuforbund (den 22.10.1978). Shihan Rune S. Henrichsen begynte sin Ju jitsu karriere i årsskiftet 1976/77 i Stathelle, hvor han også tilbragte ungdomstiden.

8. Når ble Ju jitsu Norge opprettet?

Oslo Ju jitsu klubb startet opp i 1977/78 i Oslo Turnhall. Det var på den tiden mange klubber tilsluttet Norges Jiujitsu forbund. På grunn av flere uenigheter i forbundet tok Shihan Rune S. Henrichsen og Runar Omland fra Sandefjord et initiativ til å danne en ny organisasjon, og i et møte den 17.12.1983 ble Ju jitsu Norge (JJN) stiftet. I 1992 søkte JJN ved Shihan Torbjørn Arntsen og Shihan Rune S. Henrichsen på vegne av medlemsklubbene om opptak i NIF. Klubbene ble tatt opp i Karate- og Taekwondo forbundet, og forbundet skiftet samtidig navn til Norges Budo Forbund. Dette heter i dag Norges Kampsportforbund.

9. Hva er Ju jitsu Norge (JJN) i dag?

Ju jitsu Norge (JJN), som stilartsorganisasjon har gjennom alle år vært den dominerende og førende drivkraften i utviklingen av Ju jitsu i Norge. De aller fleste klubber og instruktører som underviser Ju jitsu i Norge, har på et eller annet tidspunkt vært tilsluttet stilartssamarbeidet. JJN er et samarbeid mellom klubber som ønsker å trene Ju jitsu basert på de ideene som danner grunnlaget for vårt pensum. Stilartens grunnlegger Shihan Rune S. Henrichsen, og Shihan Karl F. Skjørshammer har utviklet treningssystemet i samarbeid med Shihan Torbjørn Arntsen. Alle tre har vært sentrale i Ju jitsu i Norge i alle år, og har ambisjoner om å forene Ju jitsu Norge til en samlende enhet, som arbeider etter felles mål og retningslinjer. JJN har ingen politiske føringer, og søker samarbeid med alle som kan tilføre definert kompetanse, som vi innad i JJN ikke besitter- men ønsker! Samtidig er vi svært kvalitetsbevisste, og vi velger samarbeidspartnere med klare krav. Når vi søker kompetanse ser vi etter instruktører med høy teknisk kompetanse, deretter ser vi etter pedagogiske ferdigheter. Internasjonalt har vi valgt å samarbeide med World Kobudo Federation (WKF), og spesielt Kyoshi Alain Sailly, fra Frankrike. Sistnevnte er vår tekniske “mentor”, som gir oss gode råd og teknisk “påfyll”.

10. Hva betyr det at det finnes ulike stilarter?

Som i Karate finnes det også innen Ju jitsu forskjellige stilarter eller mer konkret; ulike retninger i utøvelse av arten. I Karate finnes det for eksempel stilarter som Wado ryu, Shotokan, Shito ryu osv. Alle stammer fra en grunnlegger med sine personlige oppfatninger om hva som burde prioriteres. Likevel kan man se at det er noen grunnleggende fellestrekk mellom stilene i karate; det trenes slag, spark, og blokkeringer. Dette settes sammen i kombinasjoner. Teknikkene vises ofte i det som kalles kihon (grunnteknikker), og kata, og de samme teknikkene kan vises i frikamp, såkalt kumite. På samme måte har ulike Ju jitsu stiler også oppstått. Fra gammelt av var det sterke familiære bånd, hvor arter gikk fra generasjon til generasjon. Noen arter fra gammelt av eksisterer den dag i dag, men de aller fleste stilarter er etablert i nyere tid. Noen stilarter vektlegger bakketeknikker, noen legger mer vekt på kast og fellinger osv.

11. Er det noen fellestrekk mellom de ulike Ju jitsu systemene?

De aller fleste Ju jitsu systemer som er utviklet i vesten preges av et mangfold av teknikker, og det er ofte klare likheter mellom de ulike stilene. Det blir ofte tatt utgangspunkt i ulike angrepsformer, hvor det konstrueres forskjellige løsninger avhengig av stilartens vektlegging av hva som ansees som viktig. Allikevel inneholder alle Ju jitsu systemer bruk av slag, spark, kast, fellinger samt ulike kontroll teknikker. Dette er det vi kan kalle fellestrekkene. Forskjellene kan innbefatte selve fokuset på treningene (stil, selvforsvar, kamp, konkurranse). Videre kan forskjeller synliggjøres via hvilke elementer som vektlegges sterkest, og hvordan disse utføres (eks. slag og spark), i hvilken grad det involveres våpen, i hvor stor grad man jobber med bakketeknikker, utførelsen av teknikker, navn på teknikker og metoder, treningenes form og varighet, beltesystemer og uniformer, tradisjonelle rammer (som hilsing), instruktørens rolle og posisjon mm.

12. Hva er Brasiliansk jiu-jitsu (BJJ)?

Brasiliansk jiu-jitsu skiller seg markant fra det vi kan kalle “tradisjonell” Ju jitsu ved at BJJ i all hovedsak foregår på bakken. BJJ har videreutviklet og raffinert det som kalles newaza (bakkedelen i Judo), og har således et enormt stort utvalg av teknikker i det å “fighte” på bakken. Samtidig har BJJ sine røtter fra Judo, og BJJ kan spores helt tilbake til ca. år 1900. BJJ er også konkurranse- og kamporientert i vesentlig større grad enn det du finner i vår form for Ju jitsu innen JJN. Vår oppfatning er at det er helt nødvendig å vite noe om hvordan man kan forsvare seg når man havner i en bakkesituasjon. Når det er sagt, er det viktigste for oss å kunne komme oss raskest mulig ut av denne situasjonen, samt å vite noe om hvordan man helst unngår å havne der. BJJ er også et gammelt system, og er blitt meget populært ved at det profileres spesielt via MMA, og via UFC (Ultimate Fighting Championship), hvor begrepet Ju jitsu som regel (veldig forenklet) brukes for å beskrive en utøvers kunnskap på bakken. BJJ er et ypperlig supplement til Ju jitsu Norge systemet. I JJN er det vi gjør på bakken svært selvforsvarsorientert, men det samme kan vi ikke alltid si om BJJ.

13. Hva er forskjellen mellom begrepene DO og JITSU?

Budo er en fellesbetegnelse for de gamle tradisjonsrike Japanske artene. Fra gammelt av fantes det mange arter som KEN JITSU, IAI JITSU, KYU JITSU, JU JITSU, TAI 4 JU JITSU NOrgE  JITSU, AIKI JITSU osv. Begrepet jitsu kjennetegnet de opprinnelige stridssystemene, hvor funksjon og effektivitet i kamp sto i høysetet. Ettersom tidene forandret seg mistet mange av de gamle artene den opprinnelige betydningen, og innholdet på treningene fikk en litt annen betydning. Form, stil, og det åndelige aspektet ble viktigere enn funksjon, og disse ble da til DO som enkelt kan oversettes som “vei”. Som et resultat av dette ble ken jitsu til KENDO, Ju jitsu til JUDO, iai jitsu til IAIDO, kyu jitsu til KYUDO osv. I budo, som kan oversettes som “krigernes vei”, eller “krigens vei”, er det åndelige aspektet ved våpenet alltid viktigere enn våpenet selv – form går foran funksjon. Budo er således knyttet til de tradisjonelle kunstene forbundet med sinnsro og fredsomhet; chado eller channoyu (tesermoni), kwado (blomsterarrangering), sumi-e (kalligrafi) med mer. MUDO er den koreanske begrepet, og et samlingsnavn for de koreanske artene. WUSHU er samlebetegnelsen på de kinesiske artene.

14. Hva er forskjellen mellom JUDO og JU JITSU?

Du vil uten tvil finne mange likhetspunkter mellom Judo og Ju jitsu. grunnleggeren av Judo, Jigoro Kano, var opprinnelig en Ju jitsu-mester. Han utviklet Judo blant annet for å kunne ha en konkurranseform. Videre anså han de tradisjonelle, eldre stridsformene av Ju jitsu for å ha momenter som ikke var egnet for et moderne samfunn. Judo inneholder en lang rekke kast, fellinger og bakkemomenter som du også finner innenfor JJN og andre Ju jitsu stiler. I moderne Judo fokuseres det lite på slag- og spark trening, og den store forskjellen ligger nok i allsidigheten, og selvforsvarsmotivet. De aller fleste kastteknikkene som finnes innen Kodokan Judo systemet, finnes også i de aller fleste Ju jitsu systemene. Judo er også en anerkjent og verdensomspennende konkurransegren – den er en Olympisk idrett. Historien bak Judo kan spores med ganske stor nøyaktighet.

15. Hva er forskjellen mellom KARATE og JU JITSU?

Karate er i all hovedsak basert på slag og spark. Enkelte Karate stiler, herunder wado ryu, er nærmere knyttet til Ju jitsu. Hironori Othsuka, grunnleggeren av wado ryu Karate, var opprinnelig også en jujutsu mester, og vi ser av stilen at den inneholder mange momenter av tradisjonelle Ju jitsu teknikker. Se punkt 10. Mens du også finner et stort utvalg av slag og spark innenfor JJN stilen, er det også mye mer – bakketeknikker, frigjøringsmomenter, kast, fellinger, nedlegginger og låse teknikker i Ju jitsu. Karate er internasjonalt en stor idrett hvor det konkurreres i kamp (kumite) og kata. JJN stilens grunnlegger Shihan Rune S. Henrichsen har selv vært Norgesmester i Karate (kumite) flere ganger. Mange av prinsippene som JJN bruker i forbindelse med slag og spark, er hentet fra karate, nærmere bestemt den moderne kumite metodikken.

16. Hva er forskjellen mellom AIKIDO og JU JITSU?

Det er likheter mellom disse artene, men også store forskjeller. Morihei Ueshiba, grunnleggeren av Aikido, var enda en som kom fra gamle og tradisjonelle Ju jitsu skoler. Han utviklet Aikido direkte fra blant annet aikijutsu, en gammel, klassisk Ju jitsu skole. Slik Aikido har utviklet seg i dag, finner vi mange av de samme teknikkene som i Ju jitsu, men treningsmotivet synes å være veldig forskjellig. I Aikido er nok form og stil viktigere enn tanken om effektive teknikker i en selvforsvarssituasjon. Aikido oversettes ofte som “den harmoniske vei”, hvor samspillet mellom utøverne spiller en sentral rolle. Utførelsen preges av estetisk sett harmoniske og vakre bevegelser, og det trenes mye fallteknikk.

17. Hvordan kan vi oppsummere forskjellene?

Veldig enkelt kan vi si at vi trener Ju jitsu som et selvforsvarssystem, som innebærer at vi trener på alle tenkelige teknikker og løsninger. Disse settes deretter inn i situasjoner som kan oppstå i det virkelige liv. I mange av de andre artene fokuseres det ikke så mye på selve selvforsvarsdelen. Således kan vi si at treningsmotivet ofte er forskjellig, og det vil også prege både den pedagogiske vinklingen, og ikke minst den metodiske inntreningen. Ju jitsu er for oss en såkalt moder art, nettopp fordi så mange andre arter enten kommer direkte fra Ju jitsu, eller har hentet mye av teknikker og metoder derfra.

18. Hva er MMA, eller mixed martial art?

Dette er blitt en svært populær idrett, som har fått fotfeste over hele verden. Som det ligger i ordet, kombinerer man en rekke tekniske aspekter, og dette er en svært krevende idrett, hvor målet er å vinne over motstander, enten ved teknisk knock out, eller ”submission” dvs. at den andre ”klapper” av via låser eller kvelninger. Det interessante for oss som driver med Ju jitsu er at MMA på mange måter inneholder de teknikker vi trener på, dog i en litt mer nyansert og ekstrem form. På mange måter er Ju jitsu en ”light” versjon av MMA. Veldig mange som driver med MMA har bakgrunn fra en rekke tradisjonelle kamparter, og spesielt fra BJJ. MMA er i seg selv ingen tradisjonell art med japanske eller asiatiske røtter!

19. Hva er det mest effektive kampsystemet?

I løpet av årenes løp, har dette vært et spørsmål som til stadighet har blitt stilt. Det blir for omfattende å komme inn på dette her, men uansett så kan vi si at det er DU som utøver som bestemmer effektiviteten, dvs. din evne til å tilpasse deg den aktuelle situasjon, både fysisk og ikke minst mentalt ( stressmestring) . I alle arter trenes det for eksempel slag og spark, og man kan ikke uten videre si at den ene eller andre teknikken fra en bestemt art er bedre enn en annen! Det er hvor god du er til for eksempel å sparke med hurtighet, presisjon og kraft som avgjør resultatet! Samtidig må vi også definere hvilken arena vi snakker om. Er det en selvforsvarssituasjon, eller er det i en VM finale i Judo? Effektivitet må i så fall relateres til noe mer spesifikt! I stedet for å vikle oss inn i en evigvarende diskusjon om “effektivt selvforsvar”, er vi heller opptatt av å utvikle effektive og gode motoriske ferdigheter og teknikker. Ved å trene på teknikker som gir allsidige ferdigheter, søker vi mot å bygge vi en solid “selvforsvarsgrunnmur”. Når denne grunnmuren er på plass, er det relativt enkelt å trene sterke, funksjonelle og gode selvforsvarsteknikker. Utviklingen via slike motorisk grunnferdigheter og teknikker vil da i større grad gjøre deg i stand til å velge de tekniske løsningene som passer deg, din kropp og din psyke, avhengig av situasjonen.

20. Hva kan sies om fokuset på selvforsvar?

Etter vårt syn, har det som tidligere nevnt skjedd en form for utglidning i forståelsen av hva Ju jitsu opprinnelig var. Vårt hovedmål er å ivareta denne opprinnelige formen via våre treninger: Et stridssystem hvor individuelt selvforsvar er det bærende elementet. Det som blant annet skiller JJN fra andre Ju jitsu retninger er utover systemets oppbygging, hvordan vi utvikler og vektlegger gode tekniske løsninger og grunnleggende motoriske ferdigheter fremfor alt annet. Dette er basisen i det vi hevder er funksjonelt selvforsvar.

21. Hvor fysisk krevende er Ju jitsu?

Samtidig som vi ønsker å bevare de helt sentrale verdisettene og tekniske ferdighetene som ligger i Ju jitsu som stridskunst, ser vi også et klart behov for å ha sikre og velfunderte teknikker, moderne treningsmetoder, et idrettslig og faglig fundament i JJN treningene. Det tekniske innholdet skal også være slik at det motoriske utbyttet av en JJN trening er høyt. Med andre ord skal det fysiske treningsutbyttet være bra. Videre bør du definitivt ha en positiv opplevelse av det å trene, risikoen for skader skal være så lav som mulig, teknikker og metoder skal ha en nøye valgt funksjon, og ikke minst skal treningene ha en karakter av fornuftig repetisjon sammen med nødvendig variasjon. Smil, svette, læring og mestring er noen grunnleggende pedagogiske virkemidler som vi aktivt styrer etter. Treningen er varierende. Litt avhengig av treningsformålet i den enkelte økt, kan treningen variere fra knallharde kondisjonsøkter, til mindre krevende økter når vi for eksempel trener inn nye bevegelser og teknikker.

22. Passer Ju jitsu for barn?

Treningen er tilpasset alle nivåer, og er meget populært for barn i alle aldre. De fleste klubber har trening for barn helt ned til 5 års alder. Treningen på dette aldersnivået er naturligvis svært lekbetont, og man legger vekt på lek- og enkle bevegelsesoppgaver. Etterhvert blir treningen mer spesifikk i forhold til ulike Ju jitsu teknikker. I Ju jitsu Norge har vi i årenes løp undervist tusenvis av barn.

23. Avholdes det kortvarig kurs i JJN, eller er det bare ordinær trening i klubbene?

Etter forespørsel arrangeres det en rekke type kurs. Vi avholder kurs for egne grupper som kvinner, men noen arrangerer også spesielle kurs for utsatte yrkesgrupper. Sistnevnte er et spesifikt felt som er forbeholdt de færrest instruktørene, fordi feltet krever svært mye kompetanse. I utgangspunktet er det viktig å påpeke at det tar lang tid å lære seg selvforsvar, men for at du skal få en kort innføring, og en liten “førstehjelp” kan deltakelse på spesifikke kurs være nyttig. I slutten av 2012 etableres selvforsvarskonseptet; FightSafe.

24. Hvorfor er det utviklet et strukturert pensum/system?

Som sagt så er Ju jitsu et svært allsidig selvforsvarssystem. Det finnes nesten ingen grenser for hva som er mulig å gjøre innenfor arten. Samtidig er det visse ting som vi tror er både fornuftig og hensiktsmessig å ta vare på. Vi har derfor forsøkt å definere et system som ivaretar en naturlig progresjon i utøvernes utvikling. Systemet bygger på behovet av å ha en sterk plattform i bunn som man bygger videre på. Vi kaller dette kjerneteknikker. Når man har en sterk base i bunn, kan man bygge et solid nettverk av teknikker og kombinasjoner. Vi er således nødt til å sikre en viss likhet blant instruktørene og klubbene for å utvikle noe i fellesskap. Ved å definere en likhet i det vi gjør, gir det oss en mulighet til å definere parametere for å sikre høy grad av definert kvalitet.

25. Hva er grunntanken bak Ju jitsu Norge systemet?

Hensikten med JJN systemet er å gjøre treningen morsom, utviklende og funksjonell for mennesker i ulike aldersgrupper, og med ulike forutsetninger, ønsker og behov. Målet med systemet er tredelt:

a. Selvforsvar

Selvforsvarssystemet JJN består av systematisk oppbygde øvelser og teknikker, samt en pedagogisk og idrettslig forankret treningsmetodikk. JJN systemet er et selvforsvarssystem fordi det formidles og trenes ferdigheter som setter deg i stand til å ta vare på deg selv i volds- og trusselsituasjoner. Valg av virkemidler er gjort på bakgrunn av kunnskap om treningslære og pedagogikk. Valg er også foretatt på bakgrunn av kunnskap om trusler og vold i samfunnet. Herunder hører også innhentet statistisk informasjon. JJN systemet er ikke et teoretisk system med en anekdotisk tilnærming til trusler, vold og selvforsvar. JJN systemet er først og fremst et treningssystem. Utallige gjentagelser av ulike bevegelser er nødvendig for å utvikle gradvis automatiserte teknikker.

b. Tradisjonell kampkunst/budo

JJN er også en tradisjonell kampkunst ved at vi er bevisste på tradisjonene og røttene fra føydaltidens Japan. Dette gir seg utslag i blant annet etikette (stil), terminologi (ord og uttrykk), treningsklær, ivaretakelse av et estetisk aspekt og en verdimessig forankring. Etikette og verdimessig forankring er tett knyttet sammen og styrende for rammen omkring treningen med tanke på gjensidig respekt, sikkerhet og ivaretakelse av hverandre i treningssituasjonen. Den verdimessige forankringen avspeiler selvfølgelig ikke menneskesynet i føydaltidens Japan, men lover og normer i dagens norske samfunn.

c. System for trening og egenutvikling

JJN er et system for trening og egenutvikling gjennom at utøvernes behov for mestring og en god treningsopplevelse skal være styrende for valg av tekniske og pedagogiske virkemidler. Med andre ord: utøvernes behov skal være styrende for innholdet på øktene. JJN systemet er rettet mot mennesker i dagens stressende samfunn med behov for kroppsbevissthet, avspenning, mestring og personlig utvikling. Overordnet formål er at du som utøver skal ha god fysisk trening. Begrepene vi har benyttet i alle år “Nyttig mosjon i positivt miljø”, og “trening med mening” skal alltid kjennetegne møtet ditt med en JJN-klubb! Etter vårt syn er det en tidvis manglende forståelse av hva Ju jitsu var, og er. De gamle kampsystemene var utviklet for krig, selvforsvar og overlevelse, langt fra ønsker eller behov for konkurranse eller “mystisisme”. Det er denne forståelsen av de praktiske verdiene i Ju jitsu vi ønsker å “ta tilbake” og forsterke. Når dette er sagt er det selvsagt overhodet ingen ting galt i det å drive med konkurranser eller utvikle og benytte Ju jitsu i andre former og med andre mål. Dog synes vi at vi ikke har ”råd” til “rive opp røttene” og hive oss på en bølge av hva som er “hot” og spennende til enhver tid.

26. Finnes det egne konkurranseformer innen Ju jitsu?

Det finnes både sport/kamp Ju jitsu og duo, hvor førstnevnte har tre deler flettet inn i en samlet form: Slag og spark, kast og nedlegginger, samt bakke kamp. Duo er nærmest å betrakte som en form for parvis oppvisning hvor paret blir bedømt etter hurtighet, stil, og til en viss grad funksjonalitet. Disse to konkurranseformene organiseres via Norges Kampsportforbund, og er de offisielle konkurranseformene her i Norge. I tillegg finnes det mange internasjonale grupperinger som organiserer andre former for konkurranser. JJN stilens utvikler Shihan Karl F. Skjørshammer er tidligere Norgesmester i Ju jitsu. JJN stilarten vil uansett kunne gi deg et bra grunnlag for å drive konkurranserettet trening dersom du selv skulle ønske det. Systemet er allsidig, og innehar mange av de bevegelseselementene og tekniske ferdighetene som er en forutsetning for å lykkes i kamp eller i duo. Mange av våre instruktører i JJN har konkurrert på høyt nivå innen flere av kampartene- også innen Ju jitsu. Men de fleste som underviser i Ju jitsu er ikke opptatt av konkurranser. Dette fordi Ju jitsu fra gammelt av har vært et kampsystem, og i dag praktiserer de fleste Ju jitsu som et selvforsvarssystem. Med dette fokuset kan konkurransetrening vanskeliggjøre systemets opprinnelige drivkrefter og ideologi. Uansett så skal det ikke stikkes under en stol at det kun vil være en liten del av den totale medlemsmassen som vil konkurrere. Utfra dette vil JJN systemet være et flott treningssystem for den store massen.

27. Hvorfor bukker man til hverandre under treningen?

I sterk kontrast til vår vestlige hånd hilsen, er det helt vanlig å bukke til hverandre i Japan. Når vi bukker til hverandre i kampsport gjør vi det for å vise respekt for den eller de vi trener sammen med. Med bukket (rei) viser vi ydmykhet over hverandre, og vi viser samtidig tillitt til at vi skal respektere hverandre, slik at treningen foregår så sikkert som mulig. Ved å bukke når du kommer inn- og ut av treningslokalet viser du at du forstår reglene for god etikette i treningslokalet. I de aller fleste klubber som underviser kampsport finner man ofte et nedskrevet oppslag om etikette.

28. Hva er hovedtanken bak beltegraderinger?

I de aller fleste tradisjonelle artene finnes det ulike beltegraderinger som sier noe om teknisk kunnskapsnivå og modenhet. For oss i JJN er beltets verdi sterkt forankret i tradisjon. Det var grunnleggeren av judo, Jigoro Kano som innførte det moderne beltesystemet (ca. 1883), for å skille utøvernes modenhet og ferdighetsnivå fra hverandre. Dette beltesystemet er adoptert innen de aller fleste kampkunstene, dog finnes det forskjellige beltefarger innenfor noen arter. I Japan er det ikke uvanlig at det kun brukes hvitt, brunt, og til slutt sort belte. Det litt mer moderne systemet med fargede belter skjedde sannsynligvis ved at Mikonosuke Kawaishi startet med Judo i Paris i 1935. For oss i JJN er det noe “hellig” ved de ulike gradene, og vi anser utvikling innen Ju jitsu som et livslangt prosjekt som ikke stopper. Det er dessverre synd å se at det tradisjonelle beltesystemet, og respekten for graderingene er i ferd med å endres. Det er nær sagt mulig å “kjøpe” seg til høye grader i flere organisasjoner i dag. Dette er en kommersiell trend vi tar sterk avstand fra. I vårt internasjonale samarbeidsfora WKF deles også denne oppfatningen. Du kan være sikker på at når du ser en utøver eller instruktør i JJN som bærer sort belte, så ser du også en person som har trent regelmessig i mange år med høy grad av modenhet.

29. Hvilke beltegraderinger finnes i JJN?

Det er litt forskjell på graderinger for barn i forhold til voksne. For barn starter man med hvitt belte, og den første graden er gult belte med en hvit stripe. Det er deretter tre nivåer/striper av gult belte, dette gjelder også for de andre gradene. Det er ikke mulig for barn å oppnå 1. Dan sort belte. Voksne begynner med hvitt belte som nye utøvere, og vi har deretter gradene gult, orange, grønt, blått, brunt og sort belte. Det er deretter ulike grader innenfor sort belte; 2. Dan, 3. Dan, 4. Dan, og videre helt frem til 10. Dan. Det er vanlig innenfor alle tradisjonelle japanske kamparter å benevne graderinger før sort belte som KYU grader (elevgrader), og sort belte grader som DAN grader (mester grader). Noen arter har også litt andre beltefarger før sort belte, men alle bygger på de samme prinsippene om tid, modenhet og utvikling av ferdigheter.

30. Hvor lang tid tar det mellom hver grad?

Dette er noe individuelt, blant annet ut fra treningsinnsats og ferdigheter. Uansett vil de første gradene skje med ca. 6 måneders mellomrom for de som trener regelmessig. Du vil bruke ca. 3,5- 4 år frem til brunt belte.

31. Hvor lang tid bruker jeg til sort belte?

De fleste bruker ca. 5-6 år frem til sort belte 1. Dan. Vi ønsker at sort belte skal inneha en viss status, og også vise et visst nivå av modenhet. Når det er sagt ønsker vi ikke å gjøre denne graden til det endelige målet for treningen din. I bunn og grunn er dette et høyst oppnåelig delmål for de aller fleste!

32. Kan alle oppnå sort belte?

Vårt syn er at de aller fleste mennesker som ofrer litt tid og innsats over tid bør kunne klare å gå opp til 1. Dan sort belte. Du trenger ingen spesielle evner, eller unikt talent for å klare en slik test. Alt som trengs er regelmessig innsats, og vilje til å gjennomføre det du har satt deg som mål. Og som sagt, 1. Dan er bare et steg på veien. All fremgang består av å ta ett steg av gangen – en trening av gangen. Samtidig må det sies at ALLE, uansett grad må gjennomføre en teknisk test før en ny grad kan tildeles. I JJN er det kun stilartens grunnleggere som kan utføre DAN graderinger, og disse graderer i praksis kun frem til 1. Dan. Ved alle høyere grader utføres disse av WKF, etter anbefaling av JJN`s hovedinstruktører.

33. Hvor lang tid tar det mellom hver DAN grad?

Når du blir gradert til 1. Dan sort belte har du trent 5 år eller mer, og for videre grader må det regnes med følgende tider: Fra 1. Dan til 2. Dan går det ca. 2 år. Fra 2. Dan til 3. Dan går det ca. 3 år. Fra 3. Dan til 4. Dan må du trene i ytterligere ca. 4 år. Fra 4. Dan til 5. Dan må du trene i ytterligere ca. 5 år. Fra 5. Dan til 6. Dan må du trene ytterligere i ca. 6 år. Fra 6. Dan til 7. Dan må du trene ytterligere i ca. 7-8 år, osv. Det er et fåtall i verden som er gradert til 10. Dan, og etter vårt syn bør det være ytterst få som tildeles en slik grad! Således ser du at du har kommet opp i en ganske høy alder, hvis du skulle kunne bli gradert til høyere grader enn 7. Dan:-)
Når man da har trent i så mange år, blir man ikke så opptatt av dette med grader. Ju jitsu er blitt en vesentlig del av ditt liv, og graderinger er noe som skjer helt naturlig. Alle i JJN graderes uten unntak etter ovennevnte kriterier. Samtidig må alle gjennomføre en fysisk test.
Hvis man ser på utviklingen til grunnleggerne Henrichsen, Skjørshammer og Arntsen som alle er gradert 6. Dan (per januar 2012, hvor alle ble gradert i 2010), så har samtlige trent fra ca.1977 og 1980, og frem til i dag uten opphold! Dette er fra ca. 32 år til ca. 35 år!
Man fortjener sin gradering gjennom hardt arbeid over tid! Slik var beltesystemet utformet fra begynnelsen av, og dette er sunne verdier som vi ønsker å følge!

34. Det kan se ut som det er tekniske forskjeller når du sammenlikner utøvere med samme grad?

Ja, det er helt riktig; det vil alltid være forskjeller mellom utøvere. Er du ung og sprek vil du sannsynligvis lære mer avanserte teknikker lettere, enn en som kommet et stykke opp i årene. Hvis du samtidig har gode fysiske egenskaper/forutsetninger, vil naturligvis også dette være en fordel. Alle er forskjellige, men alle vil over tid oppleve personlige forbedringer. Du kan sammenlikne dette med en konkurranse hvor alle skal løpe 100 meter. Noen gjør det fortere enn andre, men alle springer fortsatt 100 meter. Alle kan ikke vinne! Du vil derfor forhåpentligvis kunne skille ut en JJN utøver fra en annen, ved å se på tekniske detaljer som skarphet, dynamikk, hurtighet, balanse, god koordinasjon, riktige mekaniske løsninger, gode avslutninger, fokus, tilstedeværelse m.m. Slik vil det være innen alle kampsporter.

35. Hva betyr de forskjellige instruktørgradene?

Dette er tradisjonelle instruktørgrader, som ble etablert av den gamle organisasjonen Dai Nippon Butoku Kai i 1895. Gradene kalles for shogo (som betyr tittel, navn eller grad), og er inndelt i renshi, shihan, kyoshi og hanshi. Rent prinsipielt er disse gradene basert på samme tanke som beltegrader, men er vanskeligere å oppnå. Renshi tittel kan man oppnå fra 4. Dan, og shihan tittel fra 6. Dan, mens de to neste gradene fra henholdsvis 8. og 9. Dan. Det er organisasjonens overordnede instruktører/ledere som tildeler slike grader.

36. Hvordan er en vanlig trening lagt opp?

Dette varierer selvsagt noe fra instruktør til instruktør, og fra time til time. Ikke minst vil en time for avanserte elever se annerledes ut enn en time for nybegynnere. Uansett vil du alltid starte opp med en generell oppvarming. Deretter gås det gjennom ulike basisøvelser og kjerneteknikker som fallteknikk, forflytningsøvelser, slag og spark m.m. Etter dette gås det gjerne igjennom en eller flere praktiske applikasjoner av selvforsvarsteknikker, hvor timen kan bli avsluttet med en sekvens av litt mer tempo og “driv” (gjerne basert på de metodene du har trent før i timen). Det er også vanlig å legge til litt generell styrke- og kondisjonstrening på slutten av timen. Du vil oppleve en instruktør som sørger for smil, svette, påfyll av kunnskap, og du vil oppleve følelsen av mestring (dette lykkes jeg med).

37. Hvor ofte bør jeg trene?

For de fleste er det urealistisk å få tid til å trene mer enn to til tre ganger per uke, med mindre du satser på konkurranserettet aktivitet. Dette vil alltid kreve vesentlig mer trening. Klarer du å sette av tid til trening regelmessig 2 ganger per uke, vil dette normalt være nok. Har du bare tid en gang i uken pga. Jobb eller skole, familie eller andre forpliktelser, så er dette fortsatt uendelig mye mer enn ingenting.

38. Hva trenger jeg av utstyr for å komme i gang?

Det kreves ikke noe spesielt utstyr, eller særskilte forutsetninger for å komme i gang, annet enn å sette av tid og sørge for å ha det morsomt:-) Normalt trenger du bare vanlig lett treningstøy for å ha utbytte av treningen til å begynne med: Joggebukse eller annen bukse med lange bein, T-trøye eller tilsvarende trøye med lange ermer er helt fint. Ju jitsu trenes normalt barbeint på tykke spesialmatter. Noen steder er det ønskelig med tøfler eller innesko fra en garderobe til treningsalen (kalles dojo på japansk).

39. Er det en risiko for skader?

All fysisk trening inneholder en risiko for å bli skadet. Kampkunst er dessuten en treningsform hvor det forekommer fysisk kontakt. Når det er sagt forekommer det veldig få skader i Ju jitsu generelt, og i JJN systemet spesielt. Vi vektlegger og forutsetter tilstedeværelse og kontroll på treningen til enhver tid. Samtidig skal det alltid være elementer av partnersamarbeid. Moderne pedagogisk veiledning vil alltid sørge for at metoder og øvelser tilpasses nivået til den enkelte. Evt. Uklarheter blir vist og forklart. Således kan vi trygt si at det å trene Ju jitsu er forbundet med lite skader!

40. Hvor lenge varer en treningstime?

Dette er noe individuelt fra klubb til klubb. Det vanlige er en varighet på 1 time til maksimalt 1½ time. Dette kommer litt an på type treningsøkt.

41. Hva bør jeg ha med meg på trening?

Det er en selvfølge at treningstøyet er rent. Når man er gradert og har kjøpt seg såkalt gi (spesiell drakt til Ju jitsu trening), har man også et belte til denne drakten. Det er smart å ta med deg drikke (vann er definitivt å foretrekke) inn i treningsalen. Dersom du benytter beskyttelsesutstyr (som susp), vi denne selvsagt også finnes i treningsbagen din. For de som foretrekker å dusje og skifte direkte etter trening, tar man nødvendigvis med seg dusjartikler, håndkle, tøyskift osv.

42. Må jeg ha med meg en treningspartner?

Du trenger ikke å ha med deg en treningspartner for å få fullt utbytte av treningen. Derimot kan noen kanskje oppleve det tryggest å trene med noen de kjenner til å begynne med. Det er alltid instruktørens oppgave å sørge for at du trives, har det trygt, og kan utvikle deg på treningen. Dette gjelder også i forhold til de personene du trener sammen med. Vi er opptatt av å innlemme alle medlemmer sosialt i våre klubber. På treningene er det ikke noe problem ved at nybegynnere trener de samme øvelsene sammen med en med sort belte!

43. Jeg er i dårlig form; kan jeg begynne med Ju jitsu?

Det er en vanlig misforståelse at man må være i form for å begynne med vår type trening. Det ville vært litt rart å måtte være i form for å komme i form:-) Kort sagt vil du trene i ditt eget tempo, ut fra dine egne forutsetninger; formålet med treningen er blant annet å få deg i bedre form. Instruktøren vil alltid ta hensyn til gruppens fysiske forutsetninger og ferdighetsnivå.

44. Hva med min dårlige rygg?

På lik linje med det meste av andre former for trening, er det alltid momenter til stede for bevegelser som kan være uheldige dersom du har problemer med en nakke, en skulder, en rygg, eller noe annet i muskel- og skjelettsystemet. For veldig mange er de bevegelsesmønstrene du finner i ju jitsu svært bra for ryggplager.

45. Jeg har ikke trent på en stund; kan jeg begynne igjen?

Selvsagt er det bare å starte opp igjen! Det vi anbefaler er å finne et fornuftig nivå, og ikke minst å ta det rolig til å begynne med. Ofte kan man gjøre den feilen å glemme at det er gått noen år siden sist, og at man kanskje ikke er i den formen man var for 10 eller 15 år siden.

46. Er det mye repetisjon på treningene?

For at du skal få tid til, og ha lyst til, å utvikle de ulike grunnleggende ferdighetene som bygger et sterkt selvforsvarsfundament, er det av avgjørende karakter at du får rom, og tid til å utvikle deg i ditt tempo, og ut fra dine egne forutsetninger. Derfor vil det naturligvis være mye repetisjon på hver trening. Slik sett er det instruktørens oppgave å være til stede for deg på hver eneste trening. De kjerneteknikkene vi har som stammen i JJN systemet er slik at de utvikler grunnferdigheter som passer deg. Instruktørens oppgave er primært å gi deg anledning til å kjenne og utvikle disse ferdighetene over tid.

47. Er det vanskelig å lære JJN stilen?

All kamprettet og kampkunstbasert trening kan være motorisk krevende for enkelte. Det er litt på samme måten som at dans eller akrobatikk – uten sammenlikning for øvrig – kan være det. Det er mange bevegelsesmønstre som sammen utgjør Ju jitsu stilartene, og noen av disse kan selvsagt være utfordrende å få ”under huden”. Med utfordrende mener vi ikke vanskelige – bare at det kan fordre regelmessig trening over tid for å mestre dem. Derfor repeterer vi mye på hver trening! Ellers er systemet basert på moderne pedagogiske og idrettslige prinsipper. Dette gjør at det er relativt enkelt å forstå systemet og teknikkene. Det er dette å få en rekke bevegelser, øvelser og teknikker i større eller mindre grad automatisert som vil kunne kreve tid.

48. Gis det ut bøker og DVD om systemet JJN?

Som et ekstra hjelpemiddel i læringsprosessen kan det være lurt å kjøpe boken JU JITSU NORGES GRADERINGSSYSTEM. Boken formidler hele graderingssystemet, og den kjøpes i din lokale klubb, eller ved å bestille den via www.jjn.no. I tillegg legges det ut diverse filmer på You tube.

49. Finnes det muligheter for deltakelse på seminarer og treningssamlinger?

JJN avholder jevnlige treningssamlinger. Det samme gjør tilsluttede klubber. Hver sommer arrangerer vi vår tradisjonsrike sommerleir, hvor instruktører fra andre klubber i WKF systemet deltar. Vår tekniske mentor kyoshi Alain Sailly er vår hovedinstruktør på sommerleiren. I tillegg avholder JJN jevnlige instruktørkurs for kommende, og mer erfarne instruktører.

50. Hvordan ser fremtiden ut for Ju jitsu og JJN?

Denne type trening er svært allsidig og morsom. Samtidig er treningen mentalt oppbyggende, fordi treningen krever både konsentrasjon og evne til å utfordre egne grenser. Via fysiske teknikker og konkrete utfordringer bygger man seg mentalt opp, og selvtillitten øker. I dagens stressende samfunn vil det alltid være plass til slik type trening. I Norge idag er det utallige muligheter til å holde seg i form, men ikke all trening er like morsom! Ju jitsu er både nyttig og morsom trening, derfor ser fremtiden lys ut for JJN og Ju jitsu som et unikt treningsprodukt.