Dårlige treningspartnere: Topp 3-lista
( publisert på http://www.gjj.no/ )
Selv om ju jitsu ikke er noen lagsport, er det likevel viktig å spille på lag med dem man trener med. Dette gjelder enten man øver inn en ny teknikk, driver med sparring (randori), praktiserer scenariobasert selvforsvarstrening, øver til en oppvisning eller hva det måtte være.
Å ha en god treningspartner, er helt avgjørende for at man skal få utbytte av treningen. De gode treningspartnerne er de som gjør at du får lyst til å trene, at du lærer noe, at du yter ditt beste, at du blir motivert, at du får tilstrekkelig med utfordringer osv. Det handler kort sagt om å gjøre hverandre gode.
Men nok om de gode treningspartnerne. Tema for denne artikkelen er den andre gruppen: De dårlige treningspartnerne. Nedenfor finner du en liste over de topp 3 verste treningspartnerne som finnes. Listen har relevans for alle typer kampsport, vil jeg tro.
En innbyrdes rangering mellom kandidatene er dessverre ikke mulig. Det blir litt som å velge mellom pest og kolera. En ting er imidlertid sikkert: Er du på lista nedenfor, bør du snarest ta grep.
Her er lista:
- Knuser’n
Knuser’n er som regel en ung mann. Han er på trening for å vise hvor flink han er. Andres utvikling bryr han seg fint lite om. Knuser’n er hardhendt, samtidig som han har liten kontroll på det han driver med. De som trener med Knuser’n føler seg utrygge. De blir også ofte skadet, for knuser’n bryr seg ikke om andres sikkerhet.
Når Knuser’ns treningspartnere skal lære en teknikk for første gang, gjør Knuser’n motstand, slik at de ikke får øvd på teknikkene. Når man sparrer med Knuser’n, går han alltid hundre prosent; han lar aldri sparringspartneren sin få prøve sine teknikker. Hvis noen får inn en lås på ham, klapper han ikke av. Treningspartnerne hans vet derfor aldri om låsene deres virker, men de vil jo ikke brekke armen hans heller for å finne det ut.
- Stinker’n
Stinker’n er en annen lite attraktiv treningspartner. Han (det er som regel en mann dette også) slurver med sin personlige hygiene. Stinker’n dusjer sjelden. Han er heller ikke så nøye med å vaske treningstøyet sitt. Som regel gidder han ikke engang å ta det ut av bagen mellom hver trening.
Stinker’n lukter kort sagt vondt (derav navnet) – så vondt at det ødelegger hele treningsopplevelsen for de som er tvunget til å trene med ham.
- Sensei’en
Sensei’en er ofte – men ikke alltid – en som har trent noen måneder lengre enn de han trener sammen med. Det som kjennetegner Sensei’en, er at han oppfører seg som en instruktør til tross for at han ikke er det. Vi snakker altså ikke om en virkelig sensei her, men en selvutnevnt «sensei».
Sensei’en er lite gunstig å trene med. Det er fordi han ødelegger treningen for partneren sin (og som regel for instruktøren også). De som er så uheldige å måtte trene med Sensei’en, blir hele tiden belært og utsatt for hans stadig mas og «eksepertise». De får ikke trent på de de egentlig skal, men må hele tiden se på at Sensei’en viser andre og mer «effektive» teknikker.
Sensei’ens «instruksjon» leder i beste fall til vranglære, medfører forstyrrelser og undergraver instruktørens undervisning og pedagogiske opplegg forøvrig. I verste fall kan denne type “undervisning” være direkte helsefarlig. Kampsportteknikker er som kjent ikke ufarlige. Det er i det hele tatt en grunn til at det ikke er Sensei’en – men en kvalifisert instruktør – som leder treningen.
Savner du noen på lista? Har jeg glemt noen? Vel, jeg har vurdert Vimsekoppen. Du vet han som er like opptatt av å gå på do, drikke vann, ha på sportstape osv. som å trene. Jeg har også vurdert Pratmaker’n. Ja, riktig, det er han som prater like mye dojo’en som i garderoben. Begge er typer som det kan være litt småfrusterende å trene med av og til. Men de er likevel i en heeeelt annen kategori enn de i topp 3. De har ikke så stort ego. Dessuten forandrer seg som regel av seg selv etterhvert som de blir vant til treningskulturen.
Nei, jeg føler at de tre nevnte skiller seg klart ut. Så der har du verstingene blant treningspartnerne. Ingen over. Ingen ved siden.
Einar Mo
about author
